Happy Thanksgiving

I dag er det thanksgiving her i New York, en høytid der det å være sammen med familien er veldig viktig. Mange av mine med-inters har ringt hjem til familiene sine i dag for å ønske dem "a happy thanksgiving." Noen av oss europere gjorde det samme, men det betydde vel muligens ikke like mye for oss. Mine foreldre var ikke hjemme, så de får leve uten "thanksgiving" telefonene. 

// 

Today is thanksgiving here in New York, a holiday where it is important to spend time with your family. Many of my fellow interns have called their families today to wish them a happy thanksgiving. Some of us europeans did the same, but I don't think it meant the same for us. My parents weren't home, so they have to live without that call. 

Abs og Chris som er to av mine med-interns stod for matlagingen sammen med mr. Rod og miss Linda. Måltidet startet med at Mr. Rod leste fra bibelen om takknemlighet, og ba en bønn for maten. Så var det tid for mat. Fantastisk! Kalkun, hjemmelaget potetstappe, gulrøtter, og mengder av dessert. Gresskarpai er forresten veldig godt! ;) Tradisjonen sier at det er tillatt å synge julesanger når thanksgiving er over, og det gjorde vi. Alle sang glade jul på sitt eget språk, i en litt for høy dur. Med litt øvelse tror jeg det kunne blitt vakkert. 

// 

Abs and Chris, two of my fellow interns, was todays chefs, together with Mr. Rod and miss Linda. The meal started with Mr. Rod reading from the bible about thankfulness, and he blessed the food. After that it was time to eat. Amazing! Turkey, home made mashed potatoes, and loads of dessert. Pumpkin pie is very good, btw. The tradition says that it's allowed to sing Christmas songs after thanksgiving, and thats exactly what we did. Everyone was singing silent night in their own language, in a tune that was a little bit too high. With a little bit of practice I think it could be beautiful. 

Thanksgiving handler om å være takknemlig, og jeg er utrolig takknemlig for å få være her i New York og være med på det som skjer i Metro Ministries. Jeg lærer utrolig mye, og jeg er sikker på at Gud har plassert meg her med en hensikt, for å forberede meg. 

// 

Thanksgiving is about being thankful, and I'm very thankful for being here in New York, and being a part of what's going on in Metro Ministries. I'm learing a lot, and I know that God has places me here with a purpose, to prepare me. 

Jeg synes thanksgiving er en fantastisk tradisjon. Familie samlet for å fokusere på det man har, for å være takknemlig. I år feiret jeg med min Metro familie, men kanskje jeg samler min egen familie for å feire hjemme neste år. Selv om jeg ikke har noe sterk tilknytning til Amerika, så har jeg tross alt immigrert for å være her i 4 måneder. 

// 

I think thanksgiving is an amazing tradition. Famiy gathered together to focus on what we have, to be thankful. This year I celebrated with my Metro family, but maybe I'll gather my own family next year to celebrate. Even thou I don't have a strong connection to America, I have been an immigrant the last four months. 

Dagens utfordring: skriv ned 10 ting du er takknemlig for. 

// 

Today's challenge: Write down 10 things you are thankful for. 

Bildene er fra dagens thanksgiving feiring. 

// 

The pictures are from todays thanksgiving celebration. 

Ønsker dere alle en god thanksgiving. 

// 

Wishing you all a happy thanksgiving.

Bordet dekket // The table is decorated

Fantastiske med-interns klare for thanksgiving // Amazing fellow interns ready for thanksgiving

Flere av mine fantastiske med-interns // More of my amazing fellow interns

Allison og jeg // Allison and I 

God mat // Good food 

Mr. Rod og miss Linda, mine Intern "foreldre" // Mr. Rod and miss Linda, my Intern "parents"

Abs og Chris som lagde maten // Abs and Chris who made the food

En ørliten smakebit på livet i Brooklyn, New York

Dagene suser avgårde her i New York, og det har vært minimalt med tid til oppdatering av blogg og andre slike ting. Men jeg prøver å skrive nyhetsmailer inni mellom, gi et pip om du ønsker de tilsendt. 

Vi har vanligvis ikke internett her vi bor, men noen ganger dukker det opp et åpent internett, og da er det bare å benytte anledningen. Tenkte jeg skulle dele noen få bilder fra livet her i storbyen. 

Dette er en typisk sidewalk dag. 20 team kjører ut til alle de fem bydelene i New York, og gjennomfører 3 samlinger hver ettermiddag (tirsdag - fredag). 

Og dette er en typisk indoor - lørdag. Bildet er fra pre-school, som er fra 3 til 7 år. Var der de fire første ukene, og det var FANTASTISK. Nå er jeg i Big Class. Spennende det også, men jeg savner pre-school. Gjennomfører 3 samlinger hver lørdag. Ca 6000 barn innom! :)

 Og mandag har vi fri!!! 

Da prøver jeg å se mest mulig av New York, f.eks central park. Og JA, det er båthuset fra 27 dresses! :)

Det er fantastisk å være her! Travelt med 14 timers arbeidsdag, men verdt det når vi ser de smilende barna som kommer løpende mot oss og sier: "I love you, I love Yogi bear sundayschool." 

www.metroministries.org

Fire dager igjen ...

... til jeg lander på denne flyplassen ...

... og kjører til denne byden ...

... og blir der frem til jul!
#spenning

Oslotur

Mandag morgen satte jeg meg på flyet sammen med mamma og pappa for å dra til Oslo. Hovedstaden møtte oss med strålende sol og sommervarme, og det sørget vi for å nyte mens vi gikk gjennom Karl Johan og Aker brygge. Der ble det selvfølelig is - Mövenpick! :) 

Etterpå tur vi t-banen opp til Gunnvor, mammas søskenbarn. En herlig dame som desket opp med god middag, etterfulgt av jordbær og kake til dessert. Fra terrassen hennes så vi utover nesten hele Oslo. En fin by i sommersol. 

Vi var så heldige at vi fikk sove i Gunnvors hytte i en kolonihage. Der var det kjempekoselig. Bildet ovenfor er fra hagen utenfor hytta. Hunden er gode, snille Unni. Nedenfor er hytta. Idyll! 

På kvelden møtte jeg Anniken, Eilert, Veronica og KG på Tullins. Min favorittkafé da jeg bodde i Oslo. Det var et gledelig gjensyn med flotte mennesker. 

Videre følger en beskrivelse av visumsøkingsprosedyren ved den amerikanske ambassade for de mer interesserte: 

Nesten morgen stod jeg opp så tidlig at min storebror ville sagt at det var før fuglene fjertet. Med en nektarin i hånden gikk jeg mot t-banen, med den Amerikanske ambassaden som mål. Har hørt skremmende historier om milelange køer, uendelige sikkerhetskontroller og et nesten uoverkommelig intervju. Så ille var det ikke. Jeg var der kvart på åtte. Det var tre personer foran meg i køen. En pen uniformskledd vaktmann kom og ga meg en liten kasse til alle personlige eiendeler, og spurte om jeg hadde husket pass og kontanter. Det hadde jeg. Gutten foran meg i køen skulle ha visum for å besøke sin kjære i USA. Vi ble sittende og prate, og ventetiden gikk raskt. Etter en stund ble vi sluppet inn en og en. Sjekken gikk raskt, samme greia som på en flyplass. Jeg ga fra meg pass, cash og alle andre nødvendighteter som krevdes for å få komme til intervju. Fikk en kølapp med nr. 4. Jeg satte meg ned på en stol. Flirte litt av "this is America" (evnt. "this is what we want you to think is America") filmen som rullet på en flatskjerm. Første mann i køen ble ropt opp til intervju, og han gikk .... og stilte seg foran en luke. Det var det verste ... Her hadde jeg sett for meg at en uniformskledd offiser skulle kalle meg inn på sitt lukkede kontor med sotete vinduer og persinner. Der inne skulle han overkjøre meg med skumle og smarte spørsmål, og sørge for at han fant hullet i mine søknadspapirer, den lille detaljen som skulle nekte meg innreise og ødelegge alle mine planer for høsten ... DING! Nr 4 ... Med en følelse av eksamensmage gikk jeg bort til luka der en mann/gutt på min egen alder satt med hvit skjorte og bukseseler. Han spurte meg hva mine planer var for USA, og jeg fortalte. Så var det fingeravtrykk, og jeg lærte at fingrene mine har svake spor. Men etter fire forsøk ble det godkjent. Han spurte om jeg hadde noen papirer fra organisasjonen. Jeg ga han det første av tilsammen 4 jeg hadde fått tilsendt. Han smile og sa: "Well, they have done this before." Så forsikret han seg om at jeg ikke hadde planer om å leve videre i USA etter endt visumperiode som ulovlig innvandrer. Virket som han var fornøyd med at jeg hadde en utdannelse, og at jeg hadde planer om å søke jobb i Norge etter jul. Han smilte og sa at jeg ville få visumet i posten etter en uke. Jeg spurte om han ikke ville ha noen av de andre papirene mine, men det var ikke nødvendig. Så gikk jeg ut. Fikk tilbake mobilen min av en smilende amerikaner som ønsket meg en fin dag. Jeg takket og ønsket han det samme, slengte til og med på et "sir" for det gjør man visst i junaiten. Visum i boks, og jeg var fornøyd. Amerikanere er fine folk, i hvert fall de på ambassaden i Oslo. Det hele var over på litt over en time. 

Siden klokka fortsatt viste tidlig formiddag tok jeg banen tilbake til kolonien. En liten blund på sofaen og lunsj med mamma, før vi tok bagasjen og dro til byen. I løpet av dagen møtte jeg Marianne. Det var også et veldig koselig gjensyn. Vi spiste is på deli de luca, og var på en av hovedstadens store bokhandlere. 

På en måte kan jeg si at Oslo var som da jeg bodde der. Karl Johan var like lang, Aker brygge like flott, men likevel var det et område som aldri vil bli det samme. Da jeg bodde i Oslo var dette et av de områdene jeg var mest glad i. Gjennom regjeringskvartalet var den veien jeg valgte å gå hjem etter å ha vært omringet av mas og bråk på Karl Johan eller Oslo City. Nå var det omgjort til et område dekket av gjerder, treplater og plast. Fortsatt lå det glassbiter i gatene som blinket i sollyset og vitnet om de grusomme hendelsene 22. juli i år. Gjerdene rundt regjeringskvartalet og den jevne strømmen av blomster som fortsatt legges foran domkirken var sterkt å se. Vanskelig å beskrive hvordan det føltes å stå der. Det gjorde vondt, det var trist, alt ble så mye mer ekte, og mye mer forferdelig og meningsløst. 

...

Inspirasjon

Fikk denne linken av Jostein, en god kompis og en av heltene i Connection (ungdomsarbeidet i menigheten min). Det er historien om åtte par som bestemte seg for å flytte til en ny by i USA og starte en kirke. Dokumentaren viser hvordan de gikk fra åtte, til over 10000. Anbefales til alle med interesse for sånt!

http://www.elevationchurch.org/video/documentary

Mandagscookies

I går hadde jeg besøk av Carita, ei av mine gode venninner. Planen var filmkveld. Jeg kan vel, uten å overdrive, si at vi har tradisjon for å overgå anbefalt daglig sukkerinntak på filmkveldene våre ... Men nå var det jo en helt vanlig tirsdag kveld, og da kunne vi jo ikke hive innpå med saker og ting som hører hjemme på en lørdagskveld. Derfor tok jeg meg en tur på google for å se om jeg kunne finne noe litt mindre usunt å servere gjesten min (wwffd?). På bloggen til en ernæringsstudent fant jeg oppskrift på sunne havrecookies, og da var det bare å finne frem ingredienser og utstyr. Og resultatet ble bra! Den ene cookien etter den andre forsvant, helt til filmen ble så spennende at både kjeks, meloner og druer ble glemt. Carita ønsket seg oppskriften, så tenkte jeg kunne dele den videre her på bloggen min. 

Ca. 20 havrecookies: 

2 dl sukker 

200 gram mykt smør 

2 egg 

1,2 dl mel 

1/2 ts salt 

1 ts bakepulver 

3 dl nøtteblanding (Her brukte jeg 4 ruter sjokolade med 70%kakao, litt rosiner, mandler, valnøtter og hasselnøtter). 

6 dl havregryn

Forvarmet ovn: 180grader i 20-25 min. 

1. Rør smør og sukker hvitt. 

2. Tilsett ett og ett egg. 

3. Tilsett mel, salt, bakepulver. 

4. Tilsett nøtteblanding. 

5. Tilsett litt og litt havregryn. Pass på at deigen ikke blir for tørr. 

6. En stor spiseskje deig settes på plate dekket av bakepapir. Trykk den ut til en ca. 1 cm flat cookie. Bruk god plass, de blir mye større når de stekes. 

Fordel på minst to bakebrett. 

7. Etter steking dras hele bakepapiret med cookiene oppå over på en rist.  

Ernæringsstudentens blogg finner du her:   

http://tinyurl.com/4ysmhlx

Jamie Cullum

Har du noen gang stilt deg spørsmålet: "Har jeg noen gang vært så lykkelig som jeg er akkurat nå?" Jeg tror jeg var innom tanken da Jamie Cullum entret rådhusplassen som lå badet i kveldssol onsdag kveld 10. august. Akkurat nå burde jeg stilt meg spørsmålet: "Har du noen gang åpnet et blogginnlegg mer klisjefylt enn dette?" Neppe! Men det skjer noe med en når det store musikalske forbilde gjennom flere år endenlig står på scenen, ca to meter fra meg (Ja, jeg møtte opp 3 timer tidligere for å kapre plassen like ved flygelet jeg visste han ville spille på ... Stainway and sons for de mer interesserte). Min første tanke var: "Han er mye penere i virkeligheten enn på bilder." Min andre tanke var: "Er han virkelig ikke høyere?" Også begynte musikken, og de neste nesten 3 timene fløy. Snakk om levering! Jeg kunne lagt ut i timevis om pianospill, vokal, arrangement, band med både blåsere og kontrabass ++ men jeg sier bare at de som ikke var der, de gikk glipp av noe. 

Jeg er egentlig ikke typen som kommer tidlig og slikker scenekanten på konserter. Jeg har heller aldri vært den som har sendt parfymeluktende fanbrev til gutter i øst og vest. Faktisk har jeg bare sendt en eneste fanmail i hele mitt liv, og den var uten parfyme. Den gikk til Jamie Cullum en gang i 2007 (Ja, jeg var virkelig for gammel til å drive med sånt), der jeg spurte han fint om han kunne tenke seg å ha konsert i London i februar 2008. Jeg skrev også at dersom han noen gang fikk invitasjon til å spille på en jazzfestival i Haugesund, kalt Sildajajzzen, så måtte han komme. Han hadde ingen konsert i London i februar 2008, men han kom på Sildajazzen 2011. Sånn når det kommer til musikalske opplevelser så langt i mitt liv, så tror jeg dette er noe av det største jeg har vært med på. Jazz er en av mine favorittsjangre, men desverre vil jeg aldri få oppleve verken Miles Davis eller Louis Armstrong live. Heldigvis finnes det derfor artister som Jamie Cullum, og det er nok ikke usannsynlig at min neste store konsertopplevelse vil ha samme navn på plakaten. 

... og neste dag åpnet jeg spent Haugesunds avis for å lese anmeldelsen. Roar Eskil Jacobsen (...) skrev i sin analyse basert på de første 75 minuttene av konserten at han lurte litt på hvor artisten ville hen, og selv om det var greit levert holdt det bare til en firer. Roar Eskil er garantert et flott menneske, men han kan få lov til å vurdere en ny jobb ...

Fylt av løfter

Selv om jeg ikke kjenner noen av de som ble offer for det grusomme terrorangrepet, har det likevel gjort sterkt inntrykk. Enda vondere ble det av å lese navnene og se bildene. I dag leste jeg gjennom hele listen, og mange av dem var født i 1994. De var ti år yngre enn meg, og hadde hele livet foran seg. Det blir så mange spørsmål, og alt blir så meningsløst. Leting etter mening er bortkastet, for meningen finnes ikke.

Det er en salme som har fulgt meg den siste uka. Midt i alt det vonde er jeg glad for å ha håpet. Jeg vet at jeg er i Herrens hender, uansett hva jeg møter i livet. Denne sangen var den første jeg hørte etter at landet hadde vært stille i ett minutt forrige mandag, og jeg har hørt den mange ganger etter det. Da jeg fikk spørsmål i går om jeg ville synge en sang på morgendagens gudstjeneste i kirka som passer til den siste tiden, ble det ikke noe vanskelig valg. Jeg er i Herrens hender!

Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst
Hver morgen han meg sender sitt ord med lys og trøst
Hva dagen meg vil bringe av glede og av savn
Jeg kan på bønnens vinge få kraft i Jesu navn

Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer
I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær
Om jeg i dype daler må gå den tunge vei
Fra himlens høye saler Hans øye følger meg

Jeg er i Herrens hender når dagen dør i vest
Min synd jeg stilt bekjenner for Ham min høye gjest
Han gir meg himlens nåde og stter englevakt
For natten han vil råde med hellig guddomsmakt

Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når
Mens lyset stilt nedbrenner fra Ham jeg hilsen får
Han gir meg stav i hånde Han gir meg trøst i sinn
Og glemt er ve og vånde* på vei til himlen inn

*vånde - engstelse

I denne vonde tiden ...

Kattevakten

I snart to uker har jeg vært kattevakt for to herlige puser. Etter en herlig dag ute i solen satte jeg meg ned i sofaen for å forberede litt tale til Connection (ungdomsmøtet i kirka) på lørdag. Plutselig fikk en av kattene det for seg at jeg hadde brukt nok tid på dataen. Nå var det hans tur ... 

"Ligg unna dataen!!" 

"Nå skal jeg se 54 vinduer youtube samtidig." 

Jenter på tur - glimt fra Aurlandsdalen og omegn

Flåm og Queen Mary, verdens 3. største skip

Flåmsbana - verdens vakreste togreise!

100% Flåklypastemning

Pikene på broen

Sporty babes på vei fra Geiteryggshytta til Stemmerdalen

På vei fra Østerbø til Vassbygdi
Aurlandsdalen var NYDELIG

En av mange fine blomster på turen

Vetlehelvete

Båttur gjennom Nærøyfjorden
den står på UNESCOs verdensarvliste

Gøy når fokuset treffer der jeg vil

Takk for turen jenter!
Gleder meg til neste år
:)

Ta meg til havet

Da siste eksamen var sendt avgårde før sommeren tenkte jeg at nå skal jeg aldri mer stresse igjen, men det var helt til jeg kom hjem til Haugesund. Det gikk plutselig hardt og brutalt opp for meg at jeg vet lite og ingenting om hva som skjer til høsten ... videre i livet. Herlig å være ferdig utdannet, men hva nå? Jeg prøver så godt jeg kan å ta til meg av stressrelaterte løfter som Bibelen er full av, prøver å ikke bekymre meg for morgendagen, men det er ikke alltid like lett. Folk spør, men jeg har ikke så mange svar å gi. Alt jeg vet er at noe vil ordne seg, og jeg håper jeg snart vet hva. 

Noen ganger hadde det vært greit å kunne koble fra hjernen, særlig om kvelden når man skal sove. Det er sjeldent det går, men likevel finnes det øyeblikk der jeg klarer å leve i øyeblikket. I går kveld lot jeg bekymringene ligge igjen på bryggekanten, og dro på kajakktur med storebror Morten. Været var perfekt, og sjøen nesten speilblank (bortsett fra da Røverfjord raste forbi). I tillegg var stemningen på topp, og vi hadde det kjempegøy der vi padlet rundt og utforsket kriker og kroker på øyene rundt Haugesund. 

Kajakkpadling anbefales for alle som bor nær det våte element. Garantert en klubb som har kurs i nærheten. Haugesund kajakklubb har kurs både nå i juni og på sensommeren. For en drøy tusenlapp får du tredagers kurs + gratis kajakkleie i et år. Det var dagens reklame!

Og så var det bare å vente ...

Despicable Me / Grusomme Meg

I kveld gikk Else og jeg på butikken for å sende eksamenen min til Volda, så nå er jeg offisielt ferdig med studiene! AWESOME!! 

Som en "bra jobba student" pakke til meg selv kjøpte jeg filmen Despicable Me / Grusomme meg. Vi var heldige som ikke drukna på vei hjem, og kunne derfor sette oss ned på Edda 7 (rommet mitt) og kose oss med en film som viste seg og være rett og slett fantastisk. Morsom, rørende, spennende og utrolig bra produsert. Anbefales den? MHM! Og ikke glem å se minifilmene som ligger i bonusmaterialet. 

Hva kan jeg si? God sommer folkens! :) AWESOME!

En reise til IKEA

I dag tok Else (housemate) og jeg en ettermiddagstur til Åsane og IKEA. Målet var å kjøpe esker til flyttelasset mitt, og kom fornøyd hjem med 6 esker i fancy design. Vi holdt på å glemme dem på busstasjonen, men heldigvis har jeg den gode vanen med å alltid se tilbake på en benk jeg forlater. I tillegg til eskene husket jeg å kjøpe ny lyspære til nattlampen min, og det er egentlig den lyspæren dette bloginnlegget handler om.

Else og jeg kom hjem, og bestemte oss for å se en film. Vi så Up in the air. Egentlig en veldig bra film, selv om vi var skjønt enige om at den ikke gjorde det bedre å være singel. Sånn er livet. Hva er det vel som gjør DET bedre egentlig? Jaja, nok om den saken. Etter at filmen var slutt satt vi der i mørket. Da kom jeg på at jeg kjøpte ny lyspære. Jeg fant sekken med varene, og pakket forsiktig lyspæren ut av plasten. Det var en dyr lyspære, den kostet 40 kroner. Men jeg har aldri før i mitt liv kjøpt en lyspære (nei, jeg befinner meg ikke i etableringsfasen), og aner ikke hva den slags koster (da vi tok turen innom Maxi etterpå fant jeg ut at man vanligvis betaler 10 kroner for 2 lyspærer). Jeg skrudde den i lampen, og satte i kontakten. Fra det øyeblikket og ca fem minutter lenger fram i tid var det eneste hørbare i leiligheten lyden av to jenter som hylte av latter. Det kan være det ikke høres så morsomt ut for dere lesere, men det er en vesentlig forskjell på lyset fra en 0,5W lyspære og en 15W. MEN det er en LEDpære som kan lyse sammenhengende i 2 og et halvt år! En ting er i hvert fall sikkert, jeg vil tjene inn igjen de 40 kronene :$ Men noe leselys skal jeg ikke skryte på meg at det er.

AWESOME!
Jeg hadde aldri trodd en lampe kunne gjøre et rom så mørkt.

Denne boka hadde de til utstilling i en bokhylle på IKEA. 

Brev fra mor

Min kjære onkel Dagfinn hadde lagt ut dette brevet på Facebook, og jeg var bare nødt til å dele det her i bloggverdenen! Håper det få frem litt latter hos dere også, og dermed bidra til et litt lengre liv! 

Kjære gutten min.

Æ skriv det hær breve sakte, for æ veit at du itj læs så fort. No bor

vi itj dær vi bodd før længer, da du dro hjæmmafra. Far din læst i

avisa at dæm flæste uløkkan skjer i hjæmmet-så vi har fløtta. Æ kan

desværre itj sæinn dæ nå adræss, fordi dæm som bodd hær før øss tok

me sæ veiskilte å husnomre når dæm fløtta, så dæm itj træng å skift

adræss sjøl.

Huse e skikkelig fint. Det e te å me ei vaskemaskin hær. Men æ e itj

så sikker på om den fungere helt bra. I forri vækka så hadd æ oppi

nånn klær. Trækt i snora - å sia har æ itj sjett dæm.

Det va to låkk på deinj, men vi har itj bruk for låkkan på bade dær

maskina står, så de eine bruke vi te brødfjøl. Det anjer va det et

stort høl i, så det bruke vi som ramme roindt bilde av'n bæssfar.

Være e fint da. Det regna berre to ganga i forrig vækka. Første

gangen regna det i tre daga, å anner i fire.

Når det gjeld denj jakken du villa at æ sku seinn dæ, så sa'n onkel

Jonas at deinn villa bli aillt for tong å seinn i posten me all

knappan på, så æ kløppt dæm av, å la dæm i innerlomma.

Søstra di fikk en onge. Æ har itj hørt om det vart gut eill pi. Så æ

kainn itj sei om du ha vorte onkel eill tante.

Hainn onkel Harry datt oppi ei tønn me heimbrent i forri vækka. Vi

prøvd å dra'n opp, men hainn bærre flira å villa itj kom opp. Te

slutt drukna'n da. Vi fikk'en kremmert, å hainn breinn einda.

Ellers så har det itj skjedd så vældig mytji her.

Klæm fra mamma.

PS. Æ skulla ha seint dæ nå pæng, men kommfoluitten va aillerede

ijænnklistra.

The superawesome trip to California

Studiene har tatt mye av tiden min etter at jeg kom hjem fra påsketuren til California, men nå fant jeg ut at det var på tide å dele noen highlights fra denne høydaren av en tur! 

Jeg reiste alene fra Flesland til Sacramento. Det var en laaaaaang tur, men heldigvis viste de film. Fikk for eksempel endelig sett The Kings Speach. Den anbefales!! 

På en international flight fra Copenhagen til Wahsington DC!
Jeg blir så stolt!!

William og Katrine kom og hentet meg i Sacramento, og etter et par timers kjøring var vi fremme i Redding.
Første stopp ble Walmart, siden kofferten min absolutt ville reise alene.
Ingenting slår shopping etter ca 40 søvnløse timer. 

En vanlig skoledag på Bethel School of Supernatural Ministries.
Ca 850 elever på første året, og 250 på andreåret.
Fantastisk skole! Så glad jeg fikk være der en uke. Opplevde MASSE!! 

SUPERAWESOME!!!
Hadde jeg vært 20 år yngre skulle jeg hatt sånne i bursdagen min! 

Det årlige veteranbiltreffet i Redding! Så mange søte biler! 

AUDI!!! JEEEEI!! Vi gikk på folkehøyskole sammen, og hun går nå 2. året.
Så henne sist for 3 år siden, så det var et herlig gjensyn!! MANNA!!

Denne broen er liksom Reddings svar på Haraldsstøtta! 

Etter en fantastisk uke i Redding dro vi på Roadtrip!  

Amerikansk latskap!

Six Flags, Magic Mountain!! En park full av berg og dalbaner.
Så mange berg og dalbaner at jeg ikke fikk tid til å ta alle, og derfor skal jeg tilbake.
Det var rett og slett en FANTASTISK dag! 

Vi tenkte det ville være fint å se om kvelden når det var opplyst ...
til alles opplysning:
DE LYSER IKKE OPP HOLLYWOOD-SKILTET OM KVELDEN! 

Hvis noen fortjener en stjerne så må det være han!! 

 Universal Studios = GØY!!

Her spiller de blant annet inn How I Met Your Mother!!

Fast and the Furious bilshow! 

Dette må da være drømmejobben for alle frustrerte fruer - fans?
Ja, vi kjører gjennom gata der det spilles inn!! 

På dette showet så vi mange kjendiser!
Blant annet denne hunden som spiller i Valentines day! 

 Kystveien til San Fransisco 

American eagles! 

Naturen var rett og slett nydelig!! 

Dette utkikkspunktet oppdaget vi pga en tilfeldig dopause!
På samme stedet som de informerte om at veien var stengt lengre oppe.
Det betyr at jeg må tilbake hit også, vi måtte nemlig snu og ta motorveien. 

For å komme til motorveien kjørte vi gjennom Green Valley. Var fint der også!
"Han leder meg til hvilens vann!"
Var Katrine som så hjertet i denne dammen først. 

 San Fransisco 

Katrine og William foran husene fra "Under samme tak". 

Her står jeg ved Golden Gate!
Tenk det ... Da jeg var liten spurte jeg alltid pappa om vi kunne dra på ferie til "under samme tak" byen,
og nå har jeg faktisk vært der! Og jeg skal tilbake!!


California anbefales som reisemål. Takk for meg, og på gjensyn America!