Da siste eksamen var sendt avgårde før sommeren tenkte jeg at nå skal jeg aldri mer stresse igjen, men det var helt til jeg kom hjem til Haugesund. Det gikk plutselig hardt og brutalt opp for meg at jeg vet lite og ingenting om hva som skjer til høsten ... videre i livet. Herlig å være ferdig utdannet, men hva nå? Jeg prøver så godt jeg kan å ta til meg av stressrelaterte løfter som Bibelen er full av, prøver å ikke bekymre meg for morgendagen, men det er ikke alltid like lett. Folk spør, men jeg har ikke så mange svar å gi. Alt jeg vet er at noe vil ordne seg, og jeg håper jeg snart vet hva.
Noen ganger hadde det vært greit å kunne koble fra hjernen, særlig om kvelden når man skal sove. Det er sjeldent det går, men likevel finnes det øyeblikk der jeg klarer å leve i øyeblikket. I går kveld lot jeg bekymringene ligge igjen på bryggekanten, og dro på kajakktur med storebror Morten. Været var perfekt, og sjøen nesten speilblank (bortsett fra da Røverfjord raste forbi). I tillegg var stemningen på topp, og vi hadde det kjempegøy der vi padlet rundt og utforsket kriker og kroker på øyene rundt Haugesund.
Og så var det bare å vente ...
