1. søndag i advent

... til tonene av Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstoga

Hei hå, nå er det jul igjen

Det nærmer seg i hvert fall jul, og jeg gleder meg. Det er så koselig med alle forberedelsene, og ekstra koselig i år når jeg faktisk har ferie. Vikariatet mitt gikk ut, og siden jeg flytter etter jul var det ikke mulighet for forlengelse. Har hatt et fantastisk år som lærer, og fått bekreftet at jeg har valgt rett yrke. Da jeg sluttet fikk jeg kjempefine blomster av kollegaene mine på skolen.

Fine!! :)

Og nå har jeg altså ferie, og det handler om å fylle dagene med litt fornuftig innhold. Her er noen glimt av det jeg har gjort siden ferien inntraff.

Begynt å strikke en nisselue (til meg selv ja...)

Hjulpet mamma med steking av nordlandskaker og potetkaker

Vært på FANTASTISK konsert med VAMP og kringkastingsorkesteret

I tillegg minner jeg meg selv om at jeg faktisk er nettstudent, og har en oppgave som skal inn 16. desember. 

Og i morgen skal jeg henge opp julekuler i vinduene og bare nyte at adventstiden straks er i gang. I morgen kveld får jeg besøk av Karina x2, og da er det planlegging av juleverksted for jentene i menigheten som står på programmet. Da blir det nok litt kortlaging for å finne gode forslag. Jeg ska kjøpe inn pepperkaker, julebrus og mandariner. Gleder meg! 

Endelig skal de tilbake i vinduet! :) Håper bakgrunnen blir like hvit og fin i år også. 

Respekt

Var på danseforestillingen KRUK med Frikar sammen med Beate (kollega) ikveld. Frikar er gruppa som danset med Alexander Rybak på grand prix. Forestillingen var utrolig bra. Har virkelig respekt for kroppskontrollen til den gjengen der. 50 minutt stappet med høydepunkter. Min favoritt var nok da trommisen beat boxet mens han løp etter fiolinsten på scenen. Det var heller ikke feil med flere hallinghopp der jeg nesten fikk hjertet i halsen pga høyden. Respekt!

Special: Nuggets Mc Goat

Kom over dette bildet da jeg googla for å finne et bilde av en amerikansk mc donalds. Syntes rett og slett det var herlig! God helg til dere alle! :)

Inspirasjonskilden i skauen

NYHET!! Nå kan også anonyme kommentere blogginnleggene mine!!

Og til saken ...

For noen uker siden var Tone og jeg førstehjelpsmarkører for en av Royal Rangersgruppene (speider) i kirka. En ørliten feilnavigering fra undertegnedes side gjorde at vi først plasserte oss på feil sted. Etter en kjapp mobilsamtale med Tor Egil (speiderleder) ble vi sendt "rett over haugen" til dit vi egentlig skulle være, men for en haug. Jeg velger heller beskrivelsen tett skog. Vel vel, vi kom oss over haugen/gjennom skogen og frem til vårt mål. Der la vi oss ned, sjekket at teaterblodet var på plass og begynte å gaule etter hjelp. Etter en stund kom to speidergutter slentrende og lurte på om vi trengte hjelp. De var nok ikke helt fornøyd med at de måtte over en liten myr for å komme oss til redning, eller at de måtte bruke sine nyvaskede speidersjal til å spjelke Tones åpne "brudd".

Åpent benbrudd

Tone i sjokk, jeg i dyp smerte

Og hvorfor ble denne skogsturen en inspirasjonskilde? 

Tone og jeg var skjønt enige om at dersom vi klarte dette, ville vi klare Nordkalotten. Nå planlegger vi ferden fra Bodø til Murmansk ned i minste detalje, for ikke å snakke om alle timene med trening. Planen er å reise fra Bodø 2. desember og feire nyttår i Murmansk. Vi har laget en gruppe på Facebook for de som ønsker å følge oss på ferden (med mobilt bredbånd fra Netcom regner vi med jevnlige Facebook oppdateringer underveis). Gruppen er åpen, så det er bare til å joine. Og apropos joine; speidergruppa vi var markører for skal, med leder Karina i spissen, være backing for oss på turen. De skal navigere og sørge for at vi holder oss på rett vei (Tone stoler ikke på min evne til å finne frem) og selvfølgelig redde oss dersom ulykken skulle være ute. Hunden til Tone har meldt seg frivillig som hundespann, men vi trenger flere. Herved er invitasjonen gitt!! 

Lars Monsen er selvfølgelig også en inspirasjonskilde for oss, siden han har gått turen før oss. Slenger derfor med noen Lars Monsen fakta her på slutten. Jeg lo så jeg ble kvalm da jeg hørte dem første gangen (litt for sent på kvelden, etter litt for mye kaffe), og håper de kan gi deg en god latter også (flere finner du her). 

Lars Monsen har ikke med seg boksåpner på tur, 

han spiser hermetikken hel. 

Det amerikanske forsvaret brukte Lars Monsen som fasit

da de utviklet GPS. 

Lars Monsen er født med ski på bena, sekk på ryggen

og en hundeslede med 12 hunder.