Søndagslan

Mamma og pappa inviterte seg selv på kaffi idag. Skulle bare mangle siden jeg fikk kaffemaskin av de til jul, og et lass med kapsler ankom fra nespresso i går. Etterpå var det tid for lan. Mamma i word, pappa med kabal, og jeg med ipad (inni mellom veiledningsøktene i word). Koselig ettermiddag! :)

Oslotur

Mandag morgen satte jeg meg på flyet sammen med mamma og pappa for å dra til Oslo. Hovedstaden møtte oss med strålende sol og sommervarme, og det sørget vi for å nyte mens vi gikk gjennom Karl Johan og Aker brygge. Der ble det selvfølelig is - Mövenpick! :) 

Etterpå tur vi t-banen opp til Gunnvor, mammas søskenbarn. En herlig dame som desket opp med god middag, etterfulgt av jordbær og kake til dessert. Fra terrassen hennes så vi utover nesten hele Oslo. En fin by i sommersol. 

Vi var så heldige at vi fikk sove i Gunnvors hytte i en kolonihage. Der var det kjempekoselig. Bildet ovenfor er fra hagen utenfor hytta. Hunden er gode, snille Unni. Nedenfor er hytta. Idyll! 

På kvelden møtte jeg Anniken, Eilert, Veronica og KG på Tullins. Min favorittkafé da jeg bodde i Oslo. Det var et gledelig gjensyn med flotte mennesker. 

Videre følger en beskrivelse av visumsøkingsprosedyren ved den amerikanske ambassade for de mer interesserte: 

Nesten morgen stod jeg opp så tidlig at min storebror ville sagt at det var før fuglene fjertet. Med en nektarin i hånden gikk jeg mot t-banen, med den Amerikanske ambassaden som mål. Har hørt skremmende historier om milelange køer, uendelige sikkerhetskontroller og et nesten uoverkommelig intervju. Så ille var det ikke. Jeg var der kvart på åtte. Det var tre personer foran meg i køen. En pen uniformskledd vaktmann kom og ga meg en liten kasse til alle personlige eiendeler, og spurte om jeg hadde husket pass og kontanter. Det hadde jeg. Gutten foran meg i køen skulle ha visum for å besøke sin kjære i USA. Vi ble sittende og prate, og ventetiden gikk raskt. Etter en stund ble vi sluppet inn en og en. Sjekken gikk raskt, samme greia som på en flyplass. Jeg ga fra meg pass, cash og alle andre nødvendighteter som krevdes for å få komme til intervju. Fikk en kølapp med nr. 4. Jeg satte meg ned på en stol. Flirte litt av "this is America" (evnt. "this is what we want you to think is America") filmen som rullet på en flatskjerm. Første mann i køen ble ropt opp til intervju, og han gikk .... og stilte seg foran en luke. Det var det verste ... Her hadde jeg sett for meg at en uniformskledd offiser skulle kalle meg inn på sitt lukkede kontor med sotete vinduer og persinner. Der inne skulle han overkjøre meg med skumle og smarte spørsmål, og sørge for at han fant hullet i mine søknadspapirer, den lille detaljen som skulle nekte meg innreise og ødelegge alle mine planer for høsten ... DING! Nr 4 ... Med en følelse av eksamensmage gikk jeg bort til luka der en mann/gutt på min egen alder satt med hvit skjorte og bukseseler. Han spurte meg hva mine planer var for USA, og jeg fortalte. Så var det fingeravtrykk, og jeg lærte at fingrene mine har svake spor. Men etter fire forsøk ble det godkjent. Han spurte om jeg hadde noen papirer fra organisasjonen. Jeg ga han det første av tilsammen 4 jeg hadde fått tilsendt. Han smile og sa: "Well, they have done this before." Så forsikret han seg om at jeg ikke hadde planer om å leve videre i USA etter endt visumperiode som ulovlig innvandrer. Virket som han var fornøyd med at jeg hadde en utdannelse, og at jeg hadde planer om å søke jobb i Norge etter jul. Han smilte og sa at jeg ville få visumet i posten etter en uke. Jeg spurte om han ikke ville ha noen av de andre papirene mine, men det var ikke nødvendig. Så gikk jeg ut. Fikk tilbake mobilen min av en smilende amerikaner som ønsket meg en fin dag. Jeg takket og ønsket han det samme, slengte til og med på et "sir" for det gjør man visst i junaiten. Visum i boks, og jeg var fornøyd. Amerikanere er fine folk, i hvert fall de på ambassaden i Oslo. Det hele var over på litt over en time. 

Siden klokka fortsatt viste tidlig formiddag tok jeg banen tilbake til kolonien. En liten blund på sofaen og lunsj med mamma, før vi tok bagasjen og dro til byen. I løpet av dagen møtte jeg Marianne. Det var også et veldig koselig gjensyn. Vi spiste is på deli de luca, og var på en av hovedstadens store bokhandlere. 

På en måte kan jeg si at Oslo var som da jeg bodde der. Karl Johan var like lang, Aker brygge like flott, men likevel var det et område som aldri vil bli det samme. Da jeg bodde i Oslo var dette et av de områdene jeg var mest glad i. Gjennom regjeringskvartalet var den veien jeg valgte å gå hjem etter å ha vært omringet av mas og bråk på Karl Johan eller Oslo City. Nå var det omgjort til et område dekket av gjerder, treplater og plast. Fortsatt lå det glassbiter i gatene som blinket i sollyset og vitnet om de grusomme hendelsene 22. juli i år. Gjerdene rundt regjeringskvartalet og den jevne strømmen av blomster som fortsatt legges foran domkirken var sterkt å se. Vanskelig å beskrive hvordan det føltes å stå der. Det gjorde vondt, det var trist, alt ble så mye mer ekte, og mye mer forferdelig og meningsløst. 

...

Ta meg til havet

Da siste eksamen var sendt avgårde før sommeren tenkte jeg at nå skal jeg aldri mer stresse igjen, men det var helt til jeg kom hjem til Haugesund. Det gikk plutselig hardt og brutalt opp for meg at jeg vet lite og ingenting om hva som skjer til høsten ... videre i livet. Herlig å være ferdig utdannet, men hva nå? Jeg prøver så godt jeg kan å ta til meg av stressrelaterte løfter som Bibelen er full av, prøver å ikke bekymre meg for morgendagen, men det er ikke alltid like lett. Folk spør, men jeg har ikke så mange svar å gi. Alt jeg vet er at noe vil ordne seg, og jeg håper jeg snart vet hva. 

Noen ganger hadde det vært greit å kunne koble fra hjernen, særlig om kvelden når man skal sove. Det er sjeldent det går, men likevel finnes det øyeblikk der jeg klarer å leve i øyeblikket. I går kveld lot jeg bekymringene ligge igjen på bryggekanten, og dro på kajakktur med storebror Morten. Været var perfekt, og sjøen nesten speilblank (bortsett fra da Røverfjord raste forbi). I tillegg var stemningen på topp, og vi hadde det kjempegøy der vi padlet rundt og utforsket kriker og kroker på øyene rundt Haugesund. 

Kajakkpadling anbefales for alle som bor nær det våte element. Garantert en klubb som har kurs i nærheten. Haugesund kajakklubb har kurs både nå i juni og på sensommeren. For en drøy tusenlapp får du tredagers kurs + gratis kajakkleie i et år. Det var dagens reklame!

Og så var det bare å vente ...

Facebook for eldre

Da Heidi og jeg var flittige studenter på HSH i går fikk Heidi dette bildet på mail fra faren sin. Fantastisk morsomt. Jeg var bare nødt til å legge det ut på Facebook og tagge pappa i bildet. I en alder av 63 har han nylig fått seg profil på facebook, og er veldig fornøyd med alle vennene sine. Han sa han syntes det var litt dårlig gjort av meg, men jeg velger å tro at kroppsspråket sa noe annet. Pappa har humor! 

Innholdsrik og herlig helg

Denne helga har vært så innholdsrik at den virkelig fortjener et blogginnlegg.

Fredag kveld var jeg dønn sliten etter uka, og for å være helt ærlig var jeg litt negativt innstilt til helgas store happening: Kajakkurs fra 9-17 både lørdag og søndag. Tok grunnkurset i fjor, og hadde meldt meg på teknikkurs som er neste steg på kursstigen.

Lørdag morgen kom med et fantastisk utholdende regnvær. Jeg tror knapt det var opphold i løpet av dagen. Det var ikke få millimeter nedbør som kom i løpet av dagen, så mye at de faktisk snakket om det på radioen. Utenom værmelding er det sjeldent at de bruker sendetid på å prate om regn her i byn. Men hva gjør det vel med litt regn når man har invistert i dyr tørrdrakt? Min Palmdrakt holder meg trofast tørr, til og med da jeg trodde jeg hadde så god kontroll på kantetak at jeg endte i vannet. Det er en hårfin balanse mellom det å kante og det å kantre ... Jeg kanta bare LITT for mye. Ellers var det en kjempedag på kurs! Jeg var storfornøyd og ekstremt støl da kvelden kom.

Tid for en liten padlepause
(hvis noen trenger en sandstrand kan de bestille fra www.sandstrand.no, da kommer båten i bakgrunnen med sand).

Etter en lang, varm dusj dro jeg til min eldste bror og spiste fantastisk pizza. Min kjære tanteunge mistet en drue bak sofaen, og det er fantastisk å se hva besteforeldre kan gjøre for sine søte små ... :) 

"Bess og bessmor henta Maia si dlua ..."

For å overvinne tidsklemma møttes vi til planlegging av bli-kjent tur med årets tentro-gjeng (konfirmantene) klokka halv 11 på kvelden. Etter det gikk jeg hjem og sørget for en god natts søvn før neste padledag.

Søndag morgen var jeg klar. De første takene med åra var nok litt stive, men det kom seg etter hvert som kroppen kom i gang. Dette ble en utrolig spennende kursdag. Meldte meg frivillig som skadet i redningsøvelsen, og enda en gang havnet jeg i vannet. Med skuldra ut av ledd (liksom) var det lite jeg kunne gjøre, så jeg ble løftet opp og fraktet et langt stykke liggende på tvers av to kajakker. Jeg hadde det fint, men tror det var ganske tungt for de stakkarene som måtte taue. 

Alt i alt var det et kjempespennende kurs, og jeg angret ikke da jeg var ferdig på søndagen. Nå har jeg to oblater på våttkortet mitt. Fancy! :)

Takk for at du overtalte meg brodern!

Søndag kveld hadde jeg besøk av Else, min kjære samboer fra Israelsturen i sommer. Det var så gøy å treffe henne igjen. Kvelden ble en fest, slik som Israelsturen var! 

Nei, vi var ikke i New York, vi var på Visnes.