En ørliten smakebit på livet i Brooklyn, New York

Dagene suser avgårde her i New York, og det har vært minimalt med tid til oppdatering av blogg og andre slike ting. Men jeg prøver å skrive nyhetsmailer inni mellom, gi et pip om du ønsker de tilsendt. 

Vi har vanligvis ikke internett her vi bor, men noen ganger dukker det opp et åpent internett, og da er det bare å benytte anledningen. Tenkte jeg skulle dele noen få bilder fra livet her i storbyen. 

Dette er en typisk sidewalk dag. 20 team kjører ut til alle de fem bydelene i New York, og gjennomfører 3 samlinger hver ettermiddag (tirsdag - fredag). 

Og dette er en typisk indoor - lørdag. Bildet er fra pre-school, som er fra 3 til 7 år. Var der de fire første ukene, og det var FANTASTISK. Nå er jeg i Big Class. Spennende det også, men jeg savner pre-school. Gjennomfører 3 samlinger hver lørdag. Ca 6000 barn innom! :)

 Og mandag har vi fri!!! 

Da prøver jeg å se mest mulig av New York, f.eks central park. Og JA, det er båthuset fra 27 dresses! :)

Det er fantastisk å være her! Travelt med 14 timers arbeidsdag, men verdt det når vi ser de smilende barna som kommer løpende mot oss og sier: "I love you, I love Yogi bear sundayschool." 

www.metroministries.org

Inspirasjon

Fikk denne linken av Jostein, en god kompis og en av heltene i Connection (ungdomsarbeidet i menigheten min). Det er historien om åtte par som bestemte seg for å flytte til en ny by i USA og starte en kirke. Dokumentaren viser hvordan de gikk fra åtte, til over 10000. Anbefales til alle med interesse for sånt!

http://www.elevationchurch.org/video/documentary

Fylt av løfter

Selv om jeg ikke kjenner noen av de som ble offer for det grusomme terrorangrepet, har det likevel gjort sterkt inntrykk. Enda vondere ble det av å lese navnene og se bildene. I dag leste jeg gjennom hele listen, og mange av dem var født i 1994. De var ti år yngre enn meg, og hadde hele livet foran seg. Det blir så mange spørsmål, og alt blir så meningsløst. Leting etter mening er bortkastet, for meningen finnes ikke.

Det er en salme som har fulgt meg den siste uka. Midt i alt det vonde er jeg glad for å ha håpet. Jeg vet at jeg er i Herrens hender, uansett hva jeg møter i livet. Denne sangen var den første jeg hørte etter at landet hadde vært stille i ett minutt forrige mandag, og jeg har hørt den mange ganger etter det. Da jeg fikk spørsmål i går om jeg ville synge en sang på morgendagens gudstjeneste i kirka som passer til den siste tiden, ble det ikke noe vanskelig valg. Jeg er i Herrens hender!

Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst
Hver morgen han meg sender sitt ord med lys og trøst
Hva dagen meg vil bringe av glede og av savn
Jeg kan på bønnens vinge få kraft i Jesu navn

Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer
I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær
Om jeg i dype daler må gå den tunge vei
Fra himlens høye saler Hans øye følger meg

Jeg er i Herrens hender når dagen dør i vest
Min synd jeg stilt bekjenner for Ham min høye gjest
Han gir meg himlens nåde og stter englevakt
For natten han vil råde med hellig guddomsmakt

Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når
Mens lyset stilt nedbrenner fra Ham jeg hilsen får
Han gir meg stav i hånde Han gir meg trøst i sinn
Og glemt er ve og vånde* på vei til himlen inn

*vånde - engstelse

Ta meg til havet

Da siste eksamen var sendt avgårde før sommeren tenkte jeg at nå skal jeg aldri mer stresse igjen, men det var helt til jeg kom hjem til Haugesund. Det gikk plutselig hardt og brutalt opp for meg at jeg vet lite og ingenting om hva som skjer til høsten ... videre i livet. Herlig å være ferdig utdannet, men hva nå? Jeg prøver så godt jeg kan å ta til meg av stressrelaterte løfter som Bibelen er full av, prøver å ikke bekymre meg for morgendagen, men det er ikke alltid like lett. Folk spør, men jeg har ikke så mange svar å gi. Alt jeg vet er at noe vil ordne seg, og jeg håper jeg snart vet hva. 

Noen ganger hadde det vært greit å kunne koble fra hjernen, særlig om kvelden når man skal sove. Det er sjeldent det går, men likevel finnes det øyeblikk der jeg klarer å leve i øyeblikket. I går kveld lot jeg bekymringene ligge igjen på bryggekanten, og dro på kajakktur med storebror Morten. Været var perfekt, og sjøen nesten speilblank (bortsett fra da Røverfjord raste forbi). I tillegg var stemningen på topp, og vi hadde det kjempegøy der vi padlet rundt og utforsket kriker og kroker på øyene rundt Haugesund. 

Kajakkpadling anbefales for alle som bor nær det våte element. Garantert en klubb som har kurs i nærheten. Haugesund kajakklubb har kurs både nå i juni og på sensommeren. For en drøy tusenlapp får du tredagers kurs + gratis kajakkleie i et år. Det var dagens reklame!

Og så var det bare å vente ...

London

Da var jeg tilbake i fedrelandet etter en herlig tur til London. Av en eller annen merkelig grunn ville ikke google slippe meg inn på kontoen min mens jeg var der borte, og derfor ble det lite av både mailaktivitet og blogging. Men her kommer turens highlights:

1. HILLSONG CONFERENCE 
Det var jo grunnen til at vi reiste, og en absolutt førsteplass på highlights-lista.
Faktisk så bra at den fortjener en egen highlight-liste.

Beste tale: 
Vanskelig ... men jeg tror det blir Jentezen Franklins avslutningstale. "Love like you`ve never been hurt." Den festet seg, og kommer til å bli hengende lenge.
Ellers var undervisningen fantastisk hele helga, og jeg har sikret meg hele pakka på DVD. Liker at alt er så gjennomtenkt, brukbart og relevant.

Beste sitat: 
"This is not a conference, this is a gathering of the church in Europe." Bobbie Houston.

Beste lovsang: 
Uten tvil You av Joel Houston. Denne mannen skriver lovsanger som virkelig treffer rett i kjernen av hva  evangeliet og kristenlivet faktisk handler om. Tar med et lite utdrag av teksten:

Invading all my weakness
You wrapped me up in grace 
The worst of me succeeded by the best of you


Resten finner de interesserte på cden a beautiful exchange. Nyeste plata til Hillsong live.

Beste øyeblikk: 
Fredag kveld gikk det opp for meg hvor utrolig heldig jeg er som fikk være i O2 sammen med 18000 andre som var der av samme grunn som meg = Jesus, kirke og fellesskap.

2. FOLK
Har vært på tur med en helt fantastisk gjeng; Synnøve, Ole og Andreas. I tillegg var det flere kjensfolk på konferansen. Veldig gøy å henge med eldrebølgen og Jostein og co. Traff også på Anne og Erik som jeg gikk i cellegruppe med i Oslo, det var lenge siden sist og utrolig koselig. Ble kjent med ei jente i Hillsong på søndagen som bare var helt rå. Hun tok med Synnøve og meg på skikkelig hillsongfest etter møtet søndag kveld. De hadde leid en nattklubb på Tottenham Court Road. Gøy! :)

3. SHOPPING 
Jeg samler på 10x10 cm coasters, og samlingen har økt på turen. I tillegg gjorde jeg et kupp i Portobello Road, Notting Hill, fant en kjempefin kiste til å ha dem i, og den kostet 4 pund. Ellers har vi vært innom mange butikker, og har nok lagt igjen en del penger ja. Primark, New Look, HMV ...

Og selvfølgelig er det jo alltid et høydepunkt bare det å være i vakre London. 


Til slutt må jeg fortelle om en av mine store turisttabber:
Da vi kom til Gatwick bestemte vi oss for å ta taxi inn til London. Det var i utgangspunktet fire seter unntatt setene foran, men det ene ble fylt av bagasje, og derfor måtte en av oss sitte foran. Det ble meg. Synnøve, Ole og Andreas satte seg inn bak, men da jeg skulle åpne døra til passasjersetet foran fikk jeg et strengt "no" fra sjåføren som akkurat var ferdig med å laste inn bagasjen. Jeg så forvirret på setet bak som var fylt opp av bagasje, og lurte på hvor han ville plassere meg. Med en litt mindre streng tone sa han: "You`ll have to sit on the other side, because I want to drive." Bønder i byn ...