Mandagscookies

I går hadde jeg besøk av Carita, ei av mine gode venninner. Planen var filmkveld. Jeg kan vel, uten å overdrive, si at vi har tradisjon for å overgå anbefalt daglig sukkerinntak på filmkveldene våre ... Men nå var det jo en helt vanlig tirsdag kveld, og da kunne vi jo ikke hive innpå med saker og ting som hører hjemme på en lørdagskveld. Derfor tok jeg meg en tur på google for å se om jeg kunne finne noe litt mindre usunt å servere gjesten min (wwffd?). På bloggen til en ernæringsstudent fant jeg oppskrift på sunne havrecookies, og da var det bare å finne frem ingredienser og utstyr. Og resultatet ble bra! Den ene cookien etter den andre forsvant, helt til filmen ble så spennende at både kjeks, meloner og druer ble glemt. Carita ønsket seg oppskriften, så tenkte jeg kunne dele den videre her på bloggen min. 

Ca. 20 havrecookies: 

2 dl sukker 

200 gram mykt smør 

2 egg 

1,2 dl mel 

1/2 ts salt 

1 ts bakepulver 

3 dl nøtteblanding (Her brukte jeg 4 ruter sjokolade med 70%kakao, litt rosiner, mandler, valnøtter og hasselnøtter). 

6 dl havregryn

Forvarmet ovn: 180grader i 20-25 min. 

1. Rør smør og sukker hvitt. 

2. Tilsett ett og ett egg. 

3. Tilsett mel, salt, bakepulver. 

4. Tilsett nøtteblanding. 

5. Tilsett litt og litt havregryn. Pass på at deigen ikke blir for tørr. 

6. En stor spiseskje deig settes på plate dekket av bakepapir. Trykk den ut til en ca. 1 cm flat cookie. Bruk god plass, de blir mye større når de stekes. 

Fordel på minst to bakebrett. 

7. Etter steking dras hele bakepapiret med cookiene oppå over på en rist.  

Ernæringsstudentens blogg finner du her:   

http://tinyurl.com/4ysmhlx

Jamie Cullum

Har du noen gang stilt deg spørsmålet: "Har jeg noen gang vært så lykkelig som jeg er akkurat nå?" Jeg tror jeg var innom tanken da Jamie Cullum entret rådhusplassen som lå badet i kveldssol onsdag kveld 10. august. Akkurat nå burde jeg stilt meg spørsmålet: "Har du noen gang åpnet et blogginnlegg mer klisjefylt enn dette?" Neppe! Men det skjer noe med en når det store musikalske forbilde gjennom flere år endenlig står på scenen, ca to meter fra meg (Ja, jeg møtte opp 3 timer tidligere for å kapre plassen like ved flygelet jeg visste han ville spille på ... Stainway and sons for de mer interesserte). Min første tanke var: "Han er mye penere i virkeligheten enn på bilder." Min andre tanke var: "Er han virkelig ikke høyere?" Også begynte musikken, og de neste nesten 3 timene fløy. Snakk om levering! Jeg kunne lagt ut i timevis om pianospill, vokal, arrangement, band med både blåsere og kontrabass ++ men jeg sier bare at de som ikke var der, de gikk glipp av noe. 

Jeg er egentlig ikke typen som kommer tidlig og slikker scenekanten på konserter. Jeg har heller aldri vært den som har sendt parfymeluktende fanbrev til gutter i øst og vest. Faktisk har jeg bare sendt en eneste fanmail i hele mitt liv, og den var uten parfyme. Den gikk til Jamie Cullum en gang i 2007 (Ja, jeg var virkelig for gammel til å drive med sånt), der jeg spurte han fint om han kunne tenke seg å ha konsert i London i februar 2008. Jeg skrev også at dersom han noen gang fikk invitasjon til å spille på en jazzfestival i Haugesund, kalt Sildajajzzen, så måtte han komme. Han hadde ingen konsert i London i februar 2008, men han kom på Sildajazzen 2011. Sånn når det kommer til musikalske opplevelser så langt i mitt liv, så tror jeg dette er noe av det største jeg har vært med på. Jazz er en av mine favorittsjangre, men desverre vil jeg aldri få oppleve verken Miles Davis eller Louis Armstrong live. Heldigvis finnes det derfor artister som Jamie Cullum, og det er nok ikke usannsynlig at min neste store konsertopplevelse vil ha samme navn på plakaten. 

... og neste dag åpnet jeg spent Haugesunds avis for å lese anmeldelsen. Roar Eskil Jacobsen (...) skrev i sin analyse basert på de første 75 minuttene av konserten at han lurte litt på hvor artisten ville hen, og selv om det var greit levert holdt det bare til en firer. Roar Eskil er garantert et flott menneske, men han kan få lov til å vurdere en ny jobb ...

Fylt av løfter

Selv om jeg ikke kjenner noen av de som ble offer for det grusomme terrorangrepet, har det likevel gjort sterkt inntrykk. Enda vondere ble det av å lese navnene og se bildene. I dag leste jeg gjennom hele listen, og mange av dem var født i 1994. De var ti år yngre enn meg, og hadde hele livet foran seg. Det blir så mange spørsmål, og alt blir så meningsløst. Leting etter mening er bortkastet, for meningen finnes ikke.

Det er en salme som har fulgt meg den siste uka. Midt i alt det vonde er jeg glad for å ha håpet. Jeg vet at jeg er i Herrens hender, uansett hva jeg møter i livet. Denne sangen var den første jeg hørte etter at landet hadde vært stille i ett minutt forrige mandag, og jeg har hørt den mange ganger etter det. Da jeg fikk spørsmål i går om jeg ville synge en sang på morgendagens gudstjeneste i kirka som passer til den siste tiden, ble det ikke noe vanskelig valg. Jeg er i Herrens hender!

Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst
Hver morgen han meg sender sitt ord med lys og trøst
Hva dagen meg vil bringe av glede og av savn
Jeg kan på bønnens vinge få kraft i Jesu navn

Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer
I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær
Om jeg i dype daler må gå den tunge vei
Fra himlens høye saler Hans øye følger meg

Jeg er i Herrens hender når dagen dør i vest
Min synd jeg stilt bekjenner for Ham min høye gjest
Han gir meg himlens nåde og stter englevakt
For natten han vil råde med hellig guddomsmakt

Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når
Mens lyset stilt nedbrenner fra Ham jeg hilsen får
Han gir meg stav i hånde Han gir meg trøst i sinn
Og glemt er ve og vånde* på vei til himlen inn

*vånde - engstelse

I denne vonde tiden ...

Kattevakten

I snart to uker har jeg vært kattevakt for to herlige puser. Etter en herlig dag ute i solen satte jeg meg ned i sofaen for å forberede litt tale til Connection (ungdomsmøtet i kirka) på lørdag. Plutselig fikk en av kattene det for seg at jeg hadde brukt nok tid på dataen. Nå var det hans tur ... 

"Ligg unna dataen!!" 

"Nå skal jeg se 54 vinduer youtube samtidig." 

Jenter på tur - glimt fra Aurlandsdalen og omegn

Flåm og Queen Mary, verdens 3. største skip

Flåmsbana - verdens vakreste togreise!

100% Flåklypastemning

Pikene på broen

Sporty babes på vei fra Geiteryggshytta til Stemmerdalen

På vei fra Østerbø til Vassbygdi
Aurlandsdalen var NYDELIG

En av mange fine blomster på turen

Vetlehelvete

Båttur gjennom Nærøyfjorden
den står på UNESCOs verdensarvliste

Gøy når fokuset treffer der jeg vil

Takk for turen jenter!
Gleder meg til neste år
:)

Ta meg til havet

Da siste eksamen var sendt avgårde før sommeren tenkte jeg at nå skal jeg aldri mer stresse igjen, men det var helt til jeg kom hjem til Haugesund. Det gikk plutselig hardt og brutalt opp for meg at jeg vet lite og ingenting om hva som skjer til høsten ... videre i livet. Herlig å være ferdig utdannet, men hva nå? Jeg prøver så godt jeg kan å ta til meg av stressrelaterte løfter som Bibelen er full av, prøver å ikke bekymre meg for morgendagen, men det er ikke alltid like lett. Folk spør, men jeg har ikke så mange svar å gi. Alt jeg vet er at noe vil ordne seg, og jeg håper jeg snart vet hva. 

Noen ganger hadde det vært greit å kunne koble fra hjernen, særlig om kvelden når man skal sove. Det er sjeldent det går, men likevel finnes det øyeblikk der jeg klarer å leve i øyeblikket. I går kveld lot jeg bekymringene ligge igjen på bryggekanten, og dro på kajakktur med storebror Morten. Været var perfekt, og sjøen nesten speilblank (bortsett fra da Røverfjord raste forbi). I tillegg var stemningen på topp, og vi hadde det kjempegøy der vi padlet rundt og utforsket kriker og kroker på øyene rundt Haugesund. 

Kajakkpadling anbefales for alle som bor nær det våte element. Garantert en klubb som har kurs i nærheten. Haugesund kajakklubb har kurs både nå i juni og på sensommeren. For en drøy tusenlapp får du tredagers kurs + gratis kajakkleie i et år. Det var dagens reklame!

Og så var det bare å vente ...