Det er en salme som har fulgt meg den siste uka. Midt i alt det vonde er jeg glad for å ha håpet. Jeg vet at jeg er i Herrens hender, uansett hva jeg møter i livet. Denne sangen var den første jeg hørte etter at landet hadde vært stille i ett minutt forrige mandag, og jeg har hørt den mange ganger etter det. Da jeg fikk spørsmål i går om jeg ville synge en sang på morgendagens gudstjeneste i kirka som passer til den siste tiden, ble det ikke noe vanskelig valg. Jeg er i Herrens hender!
Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst
Hver morgen han meg sender sitt ord med lys og trøst
Hva dagen meg vil bringe av glede og av savn
Jeg kan på bønnens vinge få kraft i Jesu navn
Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer
I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær
Om jeg i dype daler må gå den tunge vei
Fra himlens høye saler Hans øye følger meg
Jeg er i Herrens hender når dagen dør i vest
Min synd jeg stilt bekjenner for Ham min høye gjest
Han gir meg himlens nåde og stter englevakt
For natten han vil råde med hellig guddomsmakt
Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når
Mens lyset stilt nedbrenner fra Ham jeg hilsen får
Han gir meg stav i hånde Han gir meg trøst i sinn
Og glemt er ve og vånde* på vei til himlen inn
*vånde - engstelse
