Finnes det håp?

Denne ettermiddagen har gått med til å lage smartboard-presentasjon til mine kjære elever om konflikten i Nord-Irland. Tenkte at dette skulle være fort gjort, men fant etter hvert ut at det nok krevde en del mer læring for min egen del enn jeg først trodde. Nå er det tre timer siden jeg startet, og nå er den lagret.

Arbeidet med denne undervisningenstimen satte i gang en del følelser i meg. Det er skremmende hvordan en uenighet kan føre til så utrolig mye hat mellom folk, hat som viser igjen i hele samfunnet, hat som fører til at mange uskylde mennesker blir drept og til at små barn blir opplært til å hate hverandre.

Men så kom jeg over et bilde som førte til en snuoperasjon i følelsene:


Uten tvil ekte glede!!



Dette er Ian Paisley (protestant) og Martin McGuinness (katolikk) som i 2007 dannet en koalisjonsregjering for indre selvstyre i Nord-Irland. Tidligere hadde disse to vært fiender på hver sin kant, men nå ble de førsteminister og visestatsminister i samlet regjering. IRA ga fra seg sine våpen og Ulster Freedom Fighters la ned sine. Etter århundrer med krig og konflikter møtte to tidligere fiender hverandre med en slik glede. 

Konflikten ble sett på som håpløs, og da vandrer tankene mine videre til andre håpløse situasjoner verden over. Kanskje litt ekstra til Israel siden jeg var der en måned i sommer. Finnes det håp?